Buss

Naa er vaar rundreise snart over, og som kartet viser saa har vi faatt reist ganske langt siden 18. oktober. Men aa reise langt i Argentina (og Chile, men ikke Paraguay og Bolivia) er ikke noe problem, for man sitter og sover godt, faar en liten snack og faar sett mange actionfilmer og mye landskap.

Rundt omkring_2

Fotomontasje fra Buenos Aires:

Litt fra Paraguay og Bolivia

 Bolivia:

Lunsj på kjøkkenbordene i markedshallen i Tarija

 

En av de mange søte damene

 

Eksperter på overdådige bløtkaker

Evo Morales kom til byen

Paraguay, Filadelfia: En støvete, varm (42 grader) og tyskspråklig liten by midt i det vestlige chaco-området.

 

 

Reiserute

 Trykk på de blå prikkene og se hvor vi har vært (kan også ses her)


Vis Reiserute i et større kart

Rundt omkring, 18. okt - 3.nov

Byen Colon, ved elva som grenser til Uruguay

Ei stor doed padde i naturreservatet Aurora del Palmar

Ute paa tur blant palmene i Aurora del Palmar

En guacho (argentinsk cowboy) i byen Mercedes

Neste generasjon guacho i Mercedes

24. oktober: Ankom byen Posadas, nordoest i Argentina, ved grensa til Paraguay. Her var gatene dekket med lilla blomster etter en heftig og lummer regnstorm.

Fra Posadas leide vi bil og kjoerte rundt i den omkringliggende provinsen i fire dager. En av de store attraksjonene her er ruinene etter Jesuittsamfunnene som eksisterte her (og i Paraguay og Brasil) paa 1600-tallet.

Oberá, en veldig bakkete by midt i provinsen. Byen er relativt ung (grunnlagt 1928), og hadde mye modernistisk arkitektur og skulpturer. Mange europere kom hit foer og etter 1. verdenskrig, bl.a. svensker, finner, nordmenn, tyskere, tsjekkere, polakker og briter, og byen har derfor mange innbyggere med lys hud, blondt/roedt haar, blaa oeyne, noen faa og ukjente norske boeker paa biblioteket, tyske bakerier og en egen temapark med eksempler paa hus fra de forskjellig landene (det "nordiske" huset var ikke noe saerlig gjenkjennelig).

Byens modernistiske kirke

 

Det nordiske huset:

Argentina her - Brasil der.

Folk ut og gaar (langt) langs veiene

Utsikt over jungelen

En oversvoemt og forlatt campingplass hvor vi overnattet

Argentinske veier

30. oktober, Asunción. Lasteskipet ´Guarani´ som skulle ta oss oppover elva Rio Paraguay til byen Concepción.

Oel, mopeder, madrasser, gravemaskiner og mye annet som skulle fraktes oppover til byer langs elva.

Naar de ikke sov eller styrte skuta, likte mannskapet aa se pa action- og tegnefilmer.

Skutas kokk, René, oppaa taket og hoerer paa radio.

2. november: Vel fremme i Concepción!

Uruguay

En søndag i slutten av september dro vi ut på en firedagerstur til Uruguay. Vi tok ferje fra Buenos Aires til Colonia på Uruguays sørvest-kyst.

Ferja hadde et soldekk med en liten tropisk bar, og da jeg (Anne-Sofie) gikk for å kjøpe meg en ananasdrink fikk jeg blutselig øye på at det stod 'norsk iskrem' og 'Diplom Is' på fryseboksen! Så antagelig var vi ombord på en båt som en gang i tida hadde seilt i Norge. Vi har forresten også sett en Silvia Anal ved kaia her i Buenos Aires.

 

I Colonia tok vi inn på et hostell hvor vi fikk låne sykler. Vi bestemte oss for å sykle langs kysten, da kom vi inn på en veistripe som viste seg å være ett av byens samlingssteder om kveldene. Her satt folk i alle aldre langs veikanten og pratet, drakk maté (en type te) og kikket på bilene og mopedene som passerte. Det samme - prate, drikke maté og glane - gjorde også de som passerte sakte forbi med mopeder og biler. Ingen virket noe særlig interessert i den motsatte utsikten, som var en postkorthorisont med stille  hav, lang sandstrand og solnedgang.

 

Morgenen etterpå var vi tidlig oppe og ute på syklene igjen.

 

 

 

 

Montevideo

Fra Colonia dro vi videre med buss til Montevideo, som er Uruguays hovedstad og ligger ved sørøst-kysten av landet.

Vi tok inn på et gammelt ofg folketomt hotell som ikke så ut til å ha forandret interiør siden 1930 ca.

 

Ellers var byen en fin blanding av gammelt og nytt:

 f

 

 

Midt i et stort veikryss i sentrum trodde vi først at vi så en brann, men det viste seg faktisk heller å være en gruppe sykehusansantte som brant bildekk og blokkerte veien for å demontrere mot dårlige arbeidsforhold.

 

 

Fra Montevideo bestemte vi oss for å forsøke å få sett litt hvordan det var i innlandet av Uruguay. Vi bestemte oss for å dra til en by med med navnet Durazno, uten å vite noe særlig mye mer om den enn at 'durazno' betyr 'fersken' og at det var mulig å komme seg fra dit og tilbake til ferjekaia i Colonia. Transporten til Durazno var en klam busstur.

Durazno viste segå være en rolig, landlig og ferskenfarget liten by.

 

 

 

Landskapet i denne delen av Uruguay kunne minne noe om Jæren, med store store jorder med mye stein i.

 

 

Tilbake i Colonia, ble de siste timene i Uruguay brukt til lunsj på stranda, før vi så tok ferja tilbake igjen til Buenos Aires med 90 nye dager med turistvisum.