Uruguay

En søndag i slutten av september dro vi ut på en firedagerstur til Uruguay. Vi tok ferje fra Buenos Aires til Colonia på Uruguays sørvest-kyst.

Ferja hadde et soldekk med en liten tropisk bar, og da jeg (Anne-Sofie) gikk for å kjøpe meg en ananasdrink fikk jeg blutselig øye på at det stod 'norsk iskrem' og 'Diplom Is' på fryseboksen! Så antagelig var vi ombord på en båt som en gang i tida hadde seilt i Norge. Vi har forresten også sett en Silvia Anal ved kaia her i Buenos Aires.

 

I Colonia tok vi inn på et hostell hvor vi fikk låne sykler. Vi bestemte oss for å sykle langs kysten, da kom vi inn på en veistripe som viste seg å være ett av byens samlingssteder om kveldene. Her satt folk i alle aldre langs veikanten og pratet, drakk maté (en type te) og kikket på bilene og mopedene som passerte. Det samme - prate, drikke maté og glane - gjorde også de som passerte sakte forbi med mopeder og biler. Ingen virket noe særlig interessert i den motsatte utsikten, som var en postkorthorisont med stille  hav, lang sandstrand og solnedgang.

 

Morgenen etterpå var vi tidlig oppe og ute på syklene igjen.

 

 

 

 

Montevideo

Fra Colonia dro vi videre med buss til Montevideo, som er Uruguays hovedstad og ligger ved sørøst-kysten av landet.

Vi tok inn på et gammelt ofg folketomt hotell som ikke så ut til å ha forandret interiør siden 1930 ca.

 

Ellers var byen en fin blanding av gammelt og nytt:

 f

 

 

Midt i et stort veikryss i sentrum trodde vi først at vi så en brann, men det viste seg faktisk heller å være en gruppe sykehusansantte som brant bildekk og blokkerte veien for å demontrere mot dårlige arbeidsforhold.

 

 

Fra Montevideo bestemte vi oss for å forsøke å få sett litt hvordan det var i innlandet av Uruguay. Vi bestemte oss for å dra til en by med med navnet Durazno, uten å vite noe særlig mye mer om den enn at 'durazno' betyr 'fersken' og at det var mulig å komme seg fra dit og tilbake til ferjekaia i Colonia. Transporten til Durazno var en klam busstur.

Durazno viste segå være en rolig, landlig og ferskenfarget liten by.

 

 

 

Landskapet i denne delen av Uruguay kunne minne noe om Jæren, med store store jorder med mye stein i.

 

 

Tilbake i Colonia, ble de siste timene i Uruguay brukt til lunsj på stranda, før vi så tok ferja tilbake igjen til Buenos Aires med 90 nye dager med turistvisum.